Bokmålsordboka
giftingsmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en giftingsmann | giftingsmannen | giftingsmenn | giftingsmennene |
Betydning og bruk
i norrøn tid: mann som hadde rett til å gifte bort en kvinne