Bokmålsordboka
grovhogge, grovhugge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grovhogge | grovhogger | grovhogdegrovhogg | har grovhogd | grovhogg! |
| å grovhugge | grovhugger | grovhugdegrovhugg | har grovhugd | grovhugg! |
| grovhugget | har grovhugget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grovhogd + substantiv | grovhogd + substantiv | den/det grovhogde + substantiv | grovhogde + substantiv | grovhoggende |
| grovhugd + substantiv | grovhugd + substantiv | den/det grovhugde + substantiv | grovhugde + substantiv | grovhuggende |
| grovhugget + substantiv | grovhugget + substantiv | den/det grovhuggede + substantiv | grovhuggede + substantiv | |
| den/det grovhuggete + substantiv | grovhuggete + substantiv | |||
Betydning og bruk
hogge til grovt
Eksempel
- grovhogge veden