Bokmålsordboka
godprate
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å godprate | godprater | godprata | har godprata | godprat! |
| godpratet | har godpratet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| godprata + substantiv | godprata + substantiv | den/det godprata + substantiv | godprata + substantiv | godpratende |
| godpratet + substantiv | godpratet + substantiv | den/det godpratede + substantiv | godpratede + substantiv | |
| den/det godpratete + substantiv | godpratete + substantiv | |||
Betydning og bruk
prate (1) hyggelig
Eksempel
- læreren godprater med elevene sine