Bokmålsordboka
-dømme
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et -dømme | -dømmet | -dømmer | -dømma-dømmene |
Opphav
norrønt dǿmi; jamfør -domBetydning og bruk
etterledd i betegnelse for makt- eller embetsområde;
i ord som bispedømme, herredømme, kongedømme og lagdømme