Bokmålsordboka
gjørmebryting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gjørmebryting | gjørmebrytingen | gjørmebrytinger | gjørmebrytingene |
| hunkjønn | ei/en gjørmebryting | gjørmebrytinga | ||
Betydning og bruk
- bryting mellom to personer i gjørme
- i overført betydning: useriøs debatt;jamfør skittkasting
Eksempel
- politisk gjørmebryting