Bokmålsordboka
gnavle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gnavle | gnavler | gnavla | har gnavla | gnavl!gnavle! |
| gnavlet | har gnavlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gnavla + substantiv | gnavla + substantiv | den/det gnavla + substantiv | gnavla + substantiv | gnavlende |
| gnavlet + substantiv | gnavlet + substantiv | den/det gnavlede + substantiv | gnavlede + substantiv | |
| den/det gnavlete + substantiv | gnavlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
tygge (smått og sent);
Eksempel
- gnavle på frukten