Bokmålsordboka
glattrake
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glattrake | glattraker | glattraka | har glattraka | glattrak! |
| glattraket | har glattraket | |||
| glattrakte | har glattrakt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| glattraka + substantiv | glattraka + substantiv | den/det glattraka + substantiv | glattraka + substantiv | glattrakende |
| glattraket + substantiv | glattraket + substantiv | den/det glattrakede + substantiv | glattrakede + substantiv | |
| den/det glattrakete + substantiv | glattrakete + substantiv | |||
| glattrakt + substantiv | glattrakt + substantiv | den/det glattrakte + substantiv | glattrakte + substantiv | |
Betydning og bruk
- brukt som adjektiv:
- glattrakede hoder