Bokmålsordboka
forsvinning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forsvinning | forsvinningen | forsvinninger | forsvinningene |
| hunkjønn | ei/en forsvinning | forsvinninga | ||
Betydning og bruk
det å forsvinne;
det å bli borte, ofte plutselig
Eksempel
- drap og forsvinninger;
- han iscenesatte sin egen forsvinning