Bokmålsordboka
føniker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en føniker | fønikeren | fønikere | fønikerne |
Uttale
føniˊkerBetydning og bruk
om eldre forhold: person fra det antikke (2 området Fønikia i dagens Libanon og Syria