Bokmålsordboka
fortyske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fortyske | fortysker | fortyska | har fortyska | fortysk! |
| fortysket | har fortysket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fortyska + substantiv | fortyska + substantiv | den/det fortyska + substantiv | fortyska + substantiv | fortyskende |
| fortysket + substantiv | fortysket + substantiv | den/det fortyskede + substantiv | fortyskede + substantiv | |
| den/det fortyskete + substantiv | fortyskete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjøre (mer) tysk;
Eksempel
- han fortysket navnet sitt