Bokmålsordboka
frontfag
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et frontfag | frontfaget | frontfag | frontfagafrontfagene |
Betydning og bruk
konkurranseutsatt industri, fag (2), som forhandler først i et tariffoppgjør;
jamfør frontfagsmodell
Eksempel
- legge fram en skisse for partene i meklingen for frontfagene