Bokmålsordboka
dysenteri
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dysenteri | dysenterien | dysenterier | dysenteriene |
Opphav
av gresk dys- og enteron ‘tarm’; jamfør dys-Betydning og bruk
tarmsykdom med blodig avføring
Eksempel
- bli smittet av dysenteri