Bokmålsordboka
evneprøve
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en evneprøve | evneprøven | evneprøver | evneprøvene |
| hunkjønn | ei/en evneprøve | evneprøva | ||
Betydning og bruk
- test for å måle hvilke anlegg noen har, for eksempel for et yrke eller en utdanning
- særlig om eldre forhold: intelligenstest
Eksempel
- skåre dårlig på evneprøven