Bokmålsordboka
forstoppe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forstoppe | forstopper | forstoppa | har forstoppa | forstopp! |
| forstoppet | har forstoppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forstoppa + substantiv | forstoppa + substantiv | den/det forstoppa + substantiv | forstoppa + substantiv | forstoppende |
| forstoppet + substantiv | forstoppet + substantiv | den/det forstoppede + substantiv | forstoppede + substantiv | |
| den/det forstoppete + substantiv | forstoppete + substantiv | |||
Betydning og bruk
tilstoppe, særlig brukt i perfektum partisipp
Eksempel
- trafikken i hovedstaden er forstoppet
- brukt som adjektiv
- han er stappet og forstoppet;
- forstoppet mage