Bokmålsordboka
forsynt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| forsynt | forsynt | forsynte | forsynte |
Betydning og bruk
som er mett, har fått tilstrekkelig av noe;
utstyrt med
Eksempel
- nei takk, jeg er forsynt;
- bygda er godt forsynt med elektrisk kraft