Bokmålsordboka
fornuftsdyrking, fornuftdyrking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fornuftdyrking | fornuftdyrkingen | fornuftdyrkinger | fornuftdyrkingene |
| en fornuftsdyrking | fornuftsdyrkingen | fornuftsdyrkinger | fornuftsdyrkingene | |
| hunkjønn | ei/en fornuftdyrking | fornuftdyrkinga | fornuftdyrkinger | fornuftdyrkingene |
| ei/en fornuftsdyrking | fornuftsdyrkinga | fornuftsdyrkinger | fornuftsdyrkingene | |
Betydning og bruk
sterk vektlegging og tro på fornuften som rettesnor;
Eksempel
- overdreven fornuftsdyrking