Bokmålsordboka
flikke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flikke | flikker | flikka | har flikka | flikk! |
| flikket | har flikket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flikka + substantiv | flikka + substantiv | den/det flikka + substantiv | flikka + substantiv | flikkende |
| flikket + substantiv | flikket + substantiv | den/det flikkede + substantiv | flikkede + substantiv | |
| den/det flikkete + substantiv | flikkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
i ballspill, særlig fotball: sende ballen videre i (tilnærmet) samme retning med et kort spark eller støt
Eksempel
- flikke ballen videre