Bokmålsordboka
selvpisking, sjølpisking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvpisking | selvpiskingen | selvpiskinger | selvpiskingene |
| en sjølpisking | sjølpiskingen | sjølpiskinger | sjølpiskingene | |
| hunkjønn | ei/en selvpisking | selvpiskinga | selvpiskinger | selvpiskingene |
| ei/en sjølpisking | sjølpiskinga | sjølpiskinger | sjølpiskingene | |
Betydning og bruk
det å piske seg selv;
det å plage eller straffe seg selv fysisk eller psykisk