Bokmålsordboka
tannpleie
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tannpleie | tannpleien | tannpleier | tannpleiene |
| hunkjønn | ei/en tannpleie | tannpleia | ||
Betydning og bruk
pleie (1, 2) av tenner og munnhule