Bokmålsordboka
flinking
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en flinking | flinkingen | flinkinger | flinkingene |
Betydning og bruk
flink person
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en flinking | flinkingen | flinkinger | flinkingene |