Bokmålsordboka
flinkhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en flinkhet | flinkheten | flinkheter | flinkhetene |
| hunkjønn | ei/en flinkhet | flinkheta | ||
Betydning og bruk
det å være flink
Eksempel
- fantasiløs flinkhet;
- musikk handler ikke om flinkhet, men om følelser og egenart