Bokmålsordboka
fersking
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fersking | ferskingen | ferskinger | ferskingene |
Betydning og bruk
person som er ny innenfor et fag eller felt;
nykommer, nybegynner
Eksempel
- ferskingen i bedriften;
- to nye ferskinger på landslaget