Bokmålsordboka
finstille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å finstille | finstiller | finstilte | har finstilt | finstill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| finstilt + substantiv | finstilt + substantiv | den/det finstilte + substantiv | finstilte + substantiv | finstillende |
Betydning og bruk
stille nøyaktig
Eksempel
- finstille siktet