Bokmålsordboka
epilere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å epilere | epilerer | epilerte | har epilert | epiler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| epilert + substantiv | epilert + substantiv | den/det epilerte + substantiv | epilerte + substantiv | epilerende |
Betydning og bruk
fjerne hår ved å trekke dem ut, for eksempel med en epilator