Bokmålsordboka
festemann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en festemann | festemannen | festemenn | festemennene |
Betydning og bruk
om eldre forhold: mann som har trolovet seg;
mann som en er trolovet med