Bokmålsordboka
dødvinkel, daudvinkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en daudvinkel | daudvinkelen | daudvinkler | daudvinklene |
| en dødvinkel | dødvinkelen | dødvinkler | dødvinklene |
Betydning og bruk
område en ikke er i stand til å se uten å snu på hodet, for eksempel fra førersetet i et kjøretøy;
Eksempel
- husk å sjekke dødvinkelen