Bokmålsordboka
skyldevne
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skyldevne | skyldevnen | skyldevner | skyldevnene |
| hunkjønn | ei/en skyldevne | skyldevna | ||
Betydning og bruk
normal mentaltilstand som kreves for å bli idømt straff eller skadeerstatning for klanderverdig atferd