Bokmålsordboka
faregrense
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en faregrense | faregrensen | faregrenser | faregrensene |
| hunkjønn | ei/en faregrense | faregrensa | ||
Betydning og bruk
verdi som angir den øvre eller nedre grense for at noe har farlige følger