Bokmålsordboka
dundring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dundring | dundringen | dundringer | dundringene |
| hunkjønn | ei/en dundring | dundringa | ||
Betydning og bruk
det å dundre;
Eksempel
- dump dundring fra togene;
- hissig dundring på inngangsdøra