Bokmålsordboka
borgherre
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en borgherre | borgherren | borgherrer | borgherrene |
Betydning og bruk
om eldre forhold: person (særlig) adelsmann som eier en borg
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en borgherre | borgherren | borgherrer | borgherrene |