Bokmålsordboka
enspaltet, enspalta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| enspalta | enspalta | enspalta | enspalta |
| enspaltet | enspaltet | enspaltede | enspaltede |
| enspaltete | enspaltete | ||
Betydning og bruk
som går over én spalte (1, 2)