Bokmålsordboka
drunte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å drunte | drunter | drunta | har drunta | drunt! |
| druntet | har druntet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| drunta + substantiv | drunta + substantiv | den/det drunta + substantiv | drunta + substantiv | druntende |
| druntet + substantiv | druntet + substantiv | den/det druntede + substantiv | druntede + substantiv | |
| den/det druntete + substantiv | druntete + substantiv | |||
Opphav
jamfør dansk drunte ‘gå tungt og sent’Betydning og bruk
Eksempel
- drunte av gårde;
- drunte på sofaen