Bokmålsordboka
bøyningsstyrke, bøyingsstyrke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bøyingsstyrke | bøyingsstyrken | bøyingsstyrker | bøyingsstyrkene |
| en bøyningsstyrke | bøyningsstyrken | bøyningsstyrker | bøyningsstyrkene |
Betydning og bruk
evne som et materiale har til å tåle bøyning (1)