Bokmålsordboka
duellant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en duellant | duellanten | duellanter | duellantene |
Betydning og bruk
person som duellerer
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en duellant | duellanten | duellanter | duellantene |