Bokmålsordboka
duchesse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en duchesse | duchessen | duchesser | duchessene |
Uttale
dysjesˊsOpphav
fra fransk ‘hertuginne’Betydning og bruk
tungt, glansfullt silketøy, særlig brukt til selskapskjoler
Eksempel
- en brudekjole i duchesse