Bokmålsordboka
bråstoppe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bråstoppe | bråstopper | bråstoppa | har bråstoppa | bråstopp! |
| bråstoppet | har bråstoppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bråstoppa + substantiv | bråstoppa + substantiv | den/det bråstoppa + substantiv | bråstoppa + substantiv | bråstoppende |
| bråstoppet + substantiv | bråstoppet + substantiv | den/det bråstoppede + substantiv | bråstoppede + substantiv | |
| den/det bråstoppete + substantiv | bråstoppete + substantiv | |||
Betydning og bruk
stoppe brått
Eksempel
- bilen som kom bak, klarte å bråstoppe