Bokmålsordboka
drøyhet, dryghet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en drøyhet | drøyheten | drøyheter | drøyhetene |
en dryghet | drygheten | drygheter | dryghetene | |
hunkjønn | ei/en drøyhet | drøyheta | drøyheter | drøyhetene |
ei/en dryghet | drygheta | drygheter | dryghetene |
Betydning og bruk
Eksempel
- drøyheten av maten;
- vaskemiddelet har god drøyhet