Bokmålsordboka
drøvel-r
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en drøvel-r | drøvel-r-en | drøvel-r-er | drøvel-r-ene |
Betydning og bruk
språklyden r når den blir artikulert ved å løfte den bakre delen av tungen mot drøvelen;
jamfør skarre-r;
til forskjell fra tungespiss-r