Bokmålsordboka
tangeringspunkt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tangeringspunkt | tangeringspunktet | tangeringspunkttangeringspunkter | tangeringspunktatangeringspunktene |
Betydning og bruk
i matematikk: punkt der en tangent (2) berører en kurve eller flate