Bokmålsordboka
betydningslære
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en betydningslære | betydningslæren | betydningslærer | betydningslærene |
| hunkjønn | ei/en betydningslære | betydningslæra | ||
Betydning og bruk
lære om språklige uttrykks betydning;