Bokmålsordboka
dehumanisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dehumanisere | dehumaniserer | dehumaniserte | har dehumanisert | dehumaniser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dehumanisert + substantiv | dehumanisert + substantiv | den/det dehumaniserte + substantiv | dehumaniserte + substantiv | dehumaniserende |
Betydning og bruk
gjøre mindre menneskelig (2) eller human (2);
Eksempel
- masken dehumaniserte ikke skuespilleren;
- militære grupper som dehumaniserer fienden