Bokmålsordboka
bonett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bonett | bonetten | bonetter | bonettene |
Opphav
gjennom engelsk og nederlandsk; fra fransk bonnette, av bonnet ‘lue’Betydning og bruk
lite, smalt seil som kan festes til underkanten på et større