Bokmålsordboka
bondefange
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bondefange | bondefanger | bondefanga | har bondefanga | bondefang! |
| bondefanget | har bondefanget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bondefanga + substantiv | bondefanga + substantiv | den/det bondefanga + substantiv | bondefanga + substantiv | bondefangende |
| bondefanget + substantiv | bondefanget + substantiv | den/det bondefangede + substantiv | bondefangede + substantiv | |
| den/det bondefangete + substantiv | bondefangete + substantiv | |||
Opphav
av bondefangerBetydning og bruk
snyte og narre (godtroende folk)
Eksempel
- bli bondefanget