Bokmålsordboka
regelmessighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en regelmessighet | regelmessigheten | regelmessigheter | regelmessighetene |
| hunkjønn | ei/en regelmessighet | regelmessigheta | ||
Betydning og bruk
- det å være regelmessig
Eksempel
- gjøre noe med høy grad av regelmessighet
- noe som opptrer eller utvikler seg regelmessig
Eksempel
- en trygg regelmessighet som gjentar seg gjennom livet
- systematisk forhold;
Eksempel
- lete etter regelmessigheter i tilfeldighetene;
- oppdage regelmessigheter i sosial atferd