Artikkelside

Bokmålsordboka

druide

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en druidedruidendruiderdruidene

Uttale

dru-iˋde

Opphav

gjennom fransk, fra latin flertall druidae eller druides; opprinnelig av keltisk

Betydning og bruk

medlem av det keltiske (2 presteskapet i oldtiden, spesielt i Gallia og på De britiske øyer
Eksempel
  • planten ble brukt i druidenes tradisjonelle medisin