Bokmålsordboka
blokkmark
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en blokkmark | blokkmarken | blokkmarker | blokkmarkene |
| hunkjønn | ei/en blokkmark | blokkmarka | ||
Betydning og bruk
mark som er dekket av store steinblokker, ofte høyt til fjells
Eksempel
- en nasjonalpark med innsjøer, blokkmark, furuskog og fjell