Bokmålsordboka
beklemthet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en beklemthet | beklemtheten | beklemtheter | beklemthetene |
| hunkjønn | ei/en beklemthet | beklemtheta | ||
Uttale
beklemˊthetBetydning og bruk
det å være beklemt