Bokmålsordboka
biting 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en biting | bitingen | bitinger | bitingene |
| hunkjønn | ei/en biting | bitinga | ||
Betydning og bruk
det å bite (1)
Eksempel
- ufine midler som biting og kloring ble brukt