Bokmålsordboka
uhøytidelig, uhøgtidelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uhøgtidelig | uhøgtidelig | uhøgtidelige | uhøgtidelige |
| uhøytidelig | uhøytidelig | uhøytidelige | uhøytidelige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| uhøgtideligere | uhøgtideligst | uhøgtideligste |
| uhøytideligere | uhøytideligst | uhøytideligste |
Betydning og bruk
som er lite høytidelig;
uformell, enkel, liketil
Eksempel
- en uhøytidelig sammenkomst