Bokmålsordboka
barnekonge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en barnekonge | barnekongen | barnekonger | barnekongene |
Betydning og bruk
konge (1, 1) som ikke har nådd voksen alder
Eksempel
- Olav 4. var barnekonge